Vanskelige bibelord: Evig
Kommer evigheten til å bli kjedelig fordi det varer så innmari lenge? Eller har vi misforstått hele greia hvis vi tenker sånn?
Evighet oppfattes som noe som aldri tar slutt. Noe som vil vare for alltid eller er endeløst.
Men i forhold til Gud har det mer å gjøre med tidløshet enn med tanken om en uendelig varighet.
Gud selv er større enn tiden og utenfor den, selv om han velger å virke innenfor den.
(Stopp opp, og prøv å forstå det du nettopp leste. Vanskelig, ikke sant?)
I det hebraiske språket har ikke verbene noen tid (fortid, nåtid og framtid), men skildrer forskjellige typer tid – mer enn tidspunkt.
Gud selv er større enn tiden
La oss se på noen av de bibelske ordene for evighet, før vi nærmer oss kjernen i hva dette er.
Les også: Kristen ja, men frelst? (Arne Olav Røe)
Det gamle testamentet
De hebraiske ordene for «evig» er rikere og mer interessante i sine nyanseforskjeller enn de greske, selv om dette gjør dem vanskeligere å beskrive. Der finnes tre hovedord:
- Qedem: Dette ordet har både en geografisk betydning: øst. Men kan også bety “i gammel tid”. (5 Mos 33,27)
- V’ad: Ordet beskriver vanligvis den uoverskuelige framtid, og settes i sammenheng med Gud: At hans eksistens og styre er evig.
- Olam: Olam kan bety “for alltid”, “bestandig” eller “fra gammel tid”. Det er trolig kommet fra ordet alam (på norsk: skjult), og dette peker på det som er skjult i den fjerne framtid eller fortid. I mange tilfeller er det brukt for å indikere en ubestemmelig fortsettelse inn i en veldig fjern framtid. Olam er brukt i Første Mosebok 21,33, der “Abraham påkalte Herren, den evige Gud”. Altså Jahve El Olam, som betyr: “Jeg er Gud for alltid”!
Han har ingen fortid, nåtid eller fremtid.
Det nye testamentet
- Aion: Det betyr en “tidsalder”, “periode” eller “ubestemt varighet”. Oppslagsverket Vine kommenterer at det ikke har så mye å gjøre med varigheten til en periode, men en periodes åndelige og moralske kjennetegn. Evighet har det mer å gjøre med tilstanden enn lengden på tidsperioden. Ordet er ofte oversatt “for alltid” (Hebr 5,6) og noen ganger “verden” (Hebr 11,3).
- Aionios: Det tilsvarende adjektivet (aionios) er knyttet til tanken om evighet. Det er brukt om det som i sin natur er endeløst. Aionios kan forstås i motsetning til proskairos, som betyr “for en periode”. og er oversatt «det som tar slutt» i den norske Bibelen. (Se 2 Kor 4,17-18)
- Aidios: Dette ordet betyr “for alltid” eller “evigvarende”. Vine siterer vitenskapsmannen Cremer: “Mens aionios utelukker slutten på et tidsrom, så utelukker aidios avbrudd, det er noe permanent og uforanderlig.»
Gjennom Jesus Kristus tok Gud steget ut evigheten
Evigheten er en hjørnestein for omtrent all kristen lære. Både i forhold til Guds natur, og i målet for hans folk.
Gud i det evige nå
Når vi sier at Gud er evig, mener vi at han ikke er begrenset av tid og rom. Han skapte jo både tiden og materien, men står selv utenfor den. Han har ingen begynnelse, og har ingen slutt.
Med andre ord: Gud er tidløs.
Før fjellene ble født, før jorden og verden ble til, fra evighet til evighet er du, Gud. (Sal 90,2)
Han har ingen fortid, nåtid eller fremtid. Han er uten begynnelse og uten slutt. Han blir ikke til eller utvikler seg. Han er rett og slett… Gud. Ingen andre kan plasseres i samme kategori som han.
Lytt til Bibelkvarteret: Gud over det ufattelige (Håvard Kjøllesdal)
Eller vi kan si det slik: Han lever for alltid i det evige nå.
Men heldigvis: Gjennom Jesus Kristus tok Gud steget ut av den litt “utilgjengelige” evigheten og inn i tiden – for å åpenbare hvem Gud er:
I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham; uten ham er ikke noe blitt til av alt som er til. (Joh 1,1-3)
Og ved å kjenne Jesus Kristus får vi en forsmak av hva evigheten er. Og det er kvalitetene dette bringer med seg, som vi tror skal fylle jorden:
Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har sendt, Jesus Kristus. (Joh 17,3)
Så blir evigheten kjedelig? Ikke hvis du er på lag med Jesus i å se en verden full av sannhet, rettferdighet og barmhjertighet (det vi kaller Guds plan). Da har du grunn til å glede deg!
Les også: Boka som jakter meningen med livet (Børge Bentsen)
Teksten er en omarbeidet versjon av leksjon 7, kapittel 2 i boka Læren om Gud (redaktør Erling Thu). Utgitt av FOLK Bibelskole. Hele boka kan bestilles her.
