Vanskelige bibelord: Pakt

Arne_Olav_Roe_portrettbilde
Bibelen ble skrevet i en tid hvor pakt preget alle deler av livet. Siden pakt henger sammen med hvem Gud er, er pakt et viktig budskap også i vår tid. Denne artikkelen forteller deg hvorfor.

Det finnes ikke noe enkelt norsk ord som fullt ut dekker det bibelske paktsbegrepet. Begreper som avtale, kontrakt, forpliktelse, løfte og allianse rører ved viktige sider av pakt. 

Fått med deg siste Tre:Enig? Kan kristne bruke penger på dyre ferier og merkevarer?

Avtaler og kontrakter forbindes gjerne med korte og avgrensede forhold, mens pakt er en mer varig og altomfattende måte å forholde seg til andre.

Pakt er det sterkeste båndet mennesker kan knytte til hverandre, enten det handler om livslange ekteskap eller vennskap, eller dyptgående allianser mellom nasjoner.

Hva var pakt på bibelsk tid?

Pakt var innvevd i kulturen Bibelen ble skrevet i. Det var en grunnleggende måte å forstå verden på og hvordan mennesker skulle forholde seg til hverandre. 

Pakt handler derfor om villighet til å gi livet for den man står i pakt med.

Det gamle testamentet beskriver mange pakter mellom mennesker og nasjoner. Ekteskap er den mest kjente av dem. Abraham inngikk alliansepakter med flere konger i Kanaan. Jakob og Laban avsluttet et konfliktfylt samarbeid med å slutte en alliansepakt. David og Jonatans sterke vennskap ble beseglet gjennom en vennskapspakt.

En paktsinngåelse var høytidelig og gjennomtenkt. Partene klargjorde vilkårene for pakten, med hvilke rettigheter og ansvar de hadde overfor hverandre. Paktsinngåelsen markert ved å spise et paktsmåltid. 

Ved alle de store paktsinngåelsene i Bibelen, lot man blod renne for å markere pakten, for eksempel ved å slakte et dyr. Pakt handler derfor om villighet til å gi livet for den man står i pakt med. Man knyttes sammen i blodsbånd, like tett som i en vanlig familie. 

Lytt til Alvorspraten #56 – Bibelens autoritet og drøy bryllupslek (Kjartan, Reza og Miriam)

Gud er en paktsgud

Pakt har sitt utgangspunkt i hvem Gud er. Fordi Gud elsker oss med evig og trofast kjærlighet, velger han å vise oss sin kjærlighet gjennom å inngå pakt. 

Pakt er det stabile rammeverket Gud tar oss inn i, hvor han viser oss kjærlighet, trofasthet, ansvar og trygghet.

Pakt var det første Adam og Eva møtte da Gud skapte dem. På den ene siden plasserte Gud dem i en hage, fylt av alt de trengte for å leve et velsignet liv. På den andre siden ga Gud dem paktsvilkår de måtte rette seg etter. Når Gud senere åpenbarer seg for Noah, Abraham, Moses og David, ser vi det samme mønsteret – at Gud møter dem gjennom pakt.

Gud holder seg trofast til den pakten han har tatt oss inn i.

Gjennom Jesus Kristus har vi blitt innviet i den nye pakt, som er en bedre pakt med bedre løfter enn paktene i Det gamle testamentet (Hebr 8,6). Hebreerbrevet er skrevet for å forklare hvordan den nye pakt overgår det som gjaldt i den gamle pakt. 

Pakt gjør at vi kan si at «Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja til evig tid» (Hebr 13,8). Det skaper trygge vilkår for å oppleve Guds trofasthet og kjærlighet. 

Framfor å forestille seg en humørsyk og lunefull gud hvor dagsform og følelser skifter, kan vi hvile i tro til at Gud holder seg trofast til den pakten han har tatt oss inn i.

Pakt i vår tid

Pakt handler derfor om forpliktende relasjoner og forutsigbare rammer for fellesskap med andre. Pakt er en måte å leve sammen med andre på, hvor man setter det å leve overgitt til hverandre høyere enn egne interesser. 

Det gir et fantastisk rammeverk for å oppleve trofasthet, kjærlighet og vennskap livet ut. Det gjør at man stiller opp for de man står i pakt med, og bryr seg om hverandre. Man er overgitt til hverandre i tykt og tynt. 

Uten å omfavne en bibelsk forståelse av kjærlighet, blir det vanskelig å leve i pakt med andre mennesker.

Pakt skaper trygghet, tillit og tilhørighet, og er uunnværlige byggeklosser i fungerende familier og samfunn. 

Med dette bakteppet skjønner vi hvorfor pakt er viktig og relevant for oss. 

Når Jesus kom med den nye pakt, var det for at den skulle prege alle sidene ved livene våre. Jesu bud i den nye pakt er å elske hverandre (Joh 13,35), noe som er ensbetydende med å leve i pakt med hverandre. 

Dette mønsteret ser vi i flere av Paulus sine brev, spesielt i brevet til efeserne og kolosserne. I de første kapitlene beskriver han det fantastiske frelsesverket Gud har gjort gjennom Jesus Kristus, før han kommer inn på hvordan den nye pakt preger måten vi bør leve i ekteskap, familie og i forholdet til hverandre. Pakt gjør at kristne kan oppleve fellesskap og samhørighet på tvers av kulturer, hudfarge og materiell velstand.

Når Bibelen omtaler Guds kjærlighet, kjennetegnes den av selvoppofrelse, trofasthet og raushet.

Denne forståelsen av pakt utfordres fra flere hold. For det første utfordres pakt av individualismen. Denne filosofien vektlegger at hver enkelt må tenke på seg selv, og ta valg som gagner en selv. I individualismen må hensynet til andre vike

Da holder man sammen med ektefellen så lenge man har utbytte av det selv. Menigheten og velferdssamfunnet skal møte mine behov og ønsker, i stedet for at det er arenaer hvor jeg kan bidra overfor andre. Når vi møter Jesus som Frelser og Herre, innser vi at vi må vende om fra denne selvopptatte måten å leve på.

For det andre utfordres pakt av omdefineringen av kjærlighetsbegrepet. Når Bibelen omtaler Guds kjærlighet, kjennetegnes den av selvoppofrelse, trofasthet og raushet. 

Les også: Vanskelige bibelord: Evig

Men i vår vestlige kultur har begrepet andre assosiasjoner. Man forbinder kjærlighet snarere med romantikk, forelskelse og følelser. Disse tingene er ikke feil, men de trenger en mer stabil og robust plattform å stå på i møte med livets realiteter. Uten å omfavne en bibelsk forståelse av kjærlighet, blir det vanskelig å leve i pakt med andre mennesker.

Gud arbeider på sin frelsesplan fram mot det kommende oppstandelsen og dommen. Derfor trenger vi å gjenreise forståelsen av pakt blant oss vestlige kristne. Da vil vi se flere ekteskap og familier som fungerer, menigheter preget av omsorg og diakoni, og samfunn preget av solidaritet og fattigdomsbekjempelse.

(Opprinnelig versjon publisert i Bladet FOLK 2/2015)