«Jeg velger å tro at de samme tingene jeg leser om i Bibelen også tilhører meg.»
Rune Ørnes
Kan det tenkes at evangeliets gjennombrudd i dette landet avhenger av at noen av oss våkner? At vi bryter ut av komfortsoner, bedagelighet, menneskefrykt og forsiktighet? Vi trenger pionerånd, innvielse og erfaring!
Når man leser evangeliene og Apostlenes gjerninger er det lett å kjenne på avstand. Det kan være et stort gap mellom det man leser der og det som er vitnesbyrdet om våre egne liv. Jesu ord var jo at jeg skulle gjøre de samme gjerninger som Han. Hva er årsaken til at jeg da ser en så stor forskjell?
Noen kristne vil kanskje avfeie kraftgjerninger i moderne tid. De vil akseptere at dette var ting som Gud lot skje i etableringen av den første kristne kirke, men vil samtidig si at slike ting i liten grad skjer i dag. Andre kristne igjen, vil kanskje være åpne for at kraftgjerninger også skjer i dag, men da først og fremst på misjonsmarken i land som er dårligere stilt enn Norge. De vil kanskje argumentere med at vår vestlige livsstil og tankesett, forhindrer slike hendelser her.
Selv gikk jeg i statskirken som barn. Jeg leste i barnebibel og gikk på søndagsskole. Jeg syntes det var fantastisk å høre om hvordan Jesus helbredet syke, gjorde mirakler og vekket mennesker som hadde vært døde.
Samtidig kan jeg huske første gang noen påstod at folk hadde blitt vekket fra de døde i moderne tid. Da var jeg blitt 26 år gammel og den påståtte hendelsen hadde skjedd i India. Jeg klarte ikke akseptere det. Vantro fylte tanke og sinn og jeg ble nesten provosert over en så håpløs og usannsynlig historie.
Men jeg kunne ikke avfeie det helt. Jeg hørte stadig nye historier om sterke helbredelser, demonutfrielser og mirakelgjerninger, ja til og med at folk ble vekket opp fra døden. Jeg fikk møte folk fra India, Afrika og Sør-Amerika som kunne bekrefte at dette skjer i min livstid. Også kom historiene nærmere. Jeg fikk treffe folk som opplevde det samme, her i Europa og til og med i Norge. Og til slutt fikk jeg erfare mirakler i nær familie! Først og fremst ble jeg utrolig takknemlig og ydmyk. Men i tillegg ble jeg provosert. Positivt provosert. Plutselig skjønte jeg Paulus ord fra Efeserbrevet på en ny måte: “…hvor overveldende hans kraft er i oss som tror…”
Den samme kraft som reiste Jesus opp fra døden var virksom i hans disipler etter pinsedag. Og den samme kraft er ment å være virksom gjennom oss i dag!
Det er to riker som er i konflikt med hverandre. Det ene riket er etablert i fiendskap mot Gud, Han som er skaperen av alt. Høvdingen og hærføreren i dette onde riket er “Denne verdens gud”, Djevelen eller satan. Han har mange navn. Og dette riket gjør seg gjeldende ved synd, sykdom, død, perversjon og destruksjon. Guds velsignelse og hans gode ordninger blir utfordret, forstyrret og forsøkt ødelagt. Som Jesus selv sier det i Johannes 10,10:
Tyven kommer bare for å stjele, drepe og ødelegge. Jeg er kommet for at dere skal ha liv og overflod.
Fienden er i full vigør! Han stjeler, dreper og ødelegger nå i dag, i det Norge som du kjenner. I din by, ditt nabolag, på din arbeidsplass og i din familie.
Men det andre riket er også etablert. Ved menigheten. Guds folk full av Den hellige ånd. Deg og meg. Jesus er Herre og konge. Menigheten var etablert av han og Jesus selv proklamerte at dødsrikets porter skulle ikke ha makt over den. Etter sin dåp, var Jesus i “nærkamp” med den onde. Etter sin død, oppstandelse og himmelfart, øste han ut sin Ånd over menigheten. Og nå er det vi som står i den samme kamp og samtidig den samme seieren.
Det er fremdeles en konfrontasjon mellom åndskrefter. Du har din rolle å spille i den kampen og ditt privilegium er å erfare kraft og seier. Dette har vi Jesu løfter på!
Men hva er veien inn i det? Hvordan kan vi begynne å leve kraftfulle disippelliv, der himmelriket presser seg inn i ditt nabolag? At sterke helbredelser og utfrielser skjer, ved dine hender, i Den hellige ånds kraft?
Etter at jeg selv ble døpt i Den hellige ånd for 15 år siden, var jeg på en kristen konferanse. Der snakket predikanten, Gunther Krallman om at vekkelse handler om at de kristne våkner. Det var en uttalelse som utfordret meg skikkelig. Jeg var vant med å tenke at vekkelse var at store folkemengder begynte å tro på Jesus. Krallmans påstand var derimot at når de kristne våkner, vil vi begynne å gjøre det vi er kalt til og da vil folk bli frelst.
Tittelen på denne undervisningsserien er “Vekkelsen starter i deg”. Kan det tenkes at evangeliets gjennombrudd i dette landet avhenger av at noen av oss kristne våkner? At vi bryter ut av komfortsoner, bedagelighet, menneskefrykt og forsiktighet? At vårt indre våkner og at møte-kristendom byttes ut med radikal etterfølgelse? Det har skjedd før og det kommer til å skje igjen. Kanskje du er en av dem som skal gå foran i dette?
Jeg tror dette livet er disponibelt for oss, men vi må selv ta valget med å inn i det. Det er fullt mulig å leve med en klar tro på evangeliet, være en trofast møtegjenger og bidragsyter i menigheten, uten å leve fullt ut i den kraften som er tilgjengelig. Jeg har lyst til å peke på tre nøkkelord for å kunne ta steget inn i nye erfaringer. Du trenger pionerånd, innvielse og erfaring.
Pionerånd
Når du leser om de tolv spionene som ble sendt ut av Moses for å utforske det lovede land, var det to som skilte seg ut fra de andre, Josva og Kaleb. Alle tolv så det samme landet, de samme fruktene og de samme fiendene. Josva og Kaleb fokuserte på Guds kraft og makt, hans plan og på det fruktbare landet. De andre ti var problemfokuserte og redde, holdninger som fikk dramatiske og svært negative konsekvenser for dem og for folket. Gud selv beskrev det med følgende ord:
Men Kaleb, min tjener, har en annen ånd i seg, og han har fulgt meg trofast. Derfor vil jeg føre ham inn i det landet han har vært i, og etterkommerne hans skal få innta det. (4 Mos 14,24)
Kaleb hadde en pioner-ånd. Han kjente Gud. Han husket miraklene fra Egypt og i ørkenen. Han visste at det var grunn til å stole på Gud. Derfor var han trygg på at de kunne innta landet.
Vi trenger en generasjon av pionerer! I Matt 13,44 står det:
Himmelriket er likt en skatt som var gjemt i en åker. En mann fant den, dekket den til igjen, og i sin glede gikk han bort og solgte alt han eide, og kjøpte åkeren. Himmelriket er også likt en kjøpmann som lette etter fine perler. Da han fant en særlig verdifull perle, gikk han bort og solgte alt han eide, og kjøpte den.
Betydningen er enkel. Du har sett noe som er mer verdt enn alt annet. Du selger alt det andre, for å få tak i denne ene tingen. Det er holdningen til en pioner!
I Matt.11 sier Jesus: “Fra døperen Johannes dager og like til nå trenger himmelriket seg fram, og de som trenger på, river det til seg.”
Har du sett at himmelriket trenger seg fram? Det har jeg! Jeg har som sagt sett det i Asia, Afrika og Sør-Amerika! Men jeg har også sett og erfart himmelrikets kraft i Skandinavia! Himmelriket trenger seg fram akkurat nå. Mitt valg da er at jeg ønsker å trenge meg på det og rive det til meg. Jeg velger å tro at de samme tingene jeg leser om, hører om og ser, også tilhører meg. Det er mitt! Jeg river det til meg. Jeg vil være en pioner!
Innvielse
Også trenger vi innvielse! Jesus startet sin offentlige tjeneste ved faste, innvielse og prøvelser. Og da han var kommet i gang, fortsatte han sin kontinuerlige innvielse. Hør bare på disse sitatene:
- Mark 1,35: Tidlig neste morgen, mens det ennå var mørkt sto Jesus opp, gikk ut og dro til et øde sted og ba der.
- Luk 5,15-16: Men ryktet om ham spredte seg bare enda mer, og store flokker strømmet til for å høre ham og bli helbredet for sykdommene sine. Men selv trakk han seg ofte tilbake til øde steder og ba.
- Luk 6,12: På denne tiden gikk han en gang opp i fjellet for å be, og hele natten
var han der i bønn til Gud. - Luk 9,18: En gang var han alene og ba…
- Luk 9,28: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be.
- Luk 11,1; En gang var han et sted og ba…
Jesus levde et liv i innvielse. Hans gjerninger var hele tiden synkronisert med det han så at Far i Himmelen gjorde. I Johannes 5,19 sier Jesus:
Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv, men bare det han ser sin Far gjøre. Det Far gjør, det gjør også Sønnen.
I tillegg til ledelse fikk han styrke, mot, trøst, ja kort og godt fellesskap med sin Far. Fra dette fellesskapet presset himmelriket seg fram overalt der Jesus bevegde seg.
Dette var en livsstil som Jesu disipler hadde erfart og som de selv også inntok. Dette ser vi tydelig i Apg. 4.23-24:
Etter at de var løslatt, gikk de til sine egne og fortalte hva overprestene og de eldste hadde sagt. Da de andre hørte det, ba de til Gud med ett sinn og én stemme.
Så ba de en trosfylt bønn som avsluttes med følgende i vers 29-33:
Og nå, Herre, hold øye med truslene deres og la dine tjenere tale ditt ord med frimodighet. Rekk ut din hånd, så det skjer helbredelser og tegn og under ved navnet til Jesus, din hellige tjener. Da de hadde bedt, skalv stedet der de var samlet. De ble alle fylt av Den hellige ånd og talte Guds ord med frimodighet. Alle de troende var ett i hjerte og sinn, og ingen regnet det de eide som sitt eget; de hadde alt felles. Med stor kraft bar apostlene fram vitnesbyrdet om at Herren Jesus var stått opp, og stor nåde var over dem alle.
De ba med et sinn og en stemme; “Rekk ut din hånd”. Midt i presset visste de hvilken hånd de kunne stole på. De visste hvor autoriteten var plassert. Så ble de alle fylt av DHÅ! Og resultatet var at de talte Guds ord med frimodighet. De hadde stor kraft og stor nåde var over dem!
I Apg 12 leser vi om hvordan Peter blir kastet i fengsel. Responsen fra menigheten er innvielse og bønn, og resultatet er at en engel vekker Peter med et puff, lenker faller av han, han passerer vakter, jernporten åpnet seg av seg selv og før de vet ordet av det, står Peter selv og banker på døra og vil inn i det samme bønnemøtet.
Innvielse og bønn var sentral i de første kristnes liv. Og som Jesus selv gjorde, trenger vi å innvie oss ved faste. Fasten hjelper oss å rive til oss, det som allerede er gitt. Fasten gjør at vi fjerner distraksjoner. Vi fjerner egne ambisjoner og alternative løsninger. Vi retter blikket mot kilden, ydmyker oss og tar i mot himmelriket.
Etter Jesu innvielse med faste i ødemarken, leser vi dette i Lukas 4: “I Åndens kraft vendte Jesus tilbake til Galilea, og ryktet om ham spredte seg over hele området. Han underviste i synagogene og fikk lovord av alle”
Vi trenger også innvielse, slik at vi henter kraften hos Den hellige ånd. Hvis ikke, vil Lukas 4 høres slik ut når versene skal beskrive mitt liv: I egen kraft vendte Rune tilbake til Tromsø og ryktet om han spredte seg ikke i det hele tatt. Han underviste på søndagsmøtene og fikk noen hyggelige komplementer av og til.
Hva sier ryktet om deg og meg? Ryktet om oss skal vitne om Guds godhet. Om hans kjærlighet og nåde. Hans visdom og sannhet. Men også om Hans kraft og menneskers frelse! Det er viktig del av evangeliet. Det tilhører oss og vi må ikke slippe det!
Erfaring
Så trenger vi å gjøre våre egne erfaringer. Vi lærer best ved å prøve og feile. Eller enda bedre: Prøve og lykkes! Å leve ut evangeliets kraft, er for vanlige folk, slike som du og jeg. I Apg 8,4-7 leser vi:
De som var spredt omkring, dro rundt og forkynte Ordet. Filip kom ned til hovedstaden i Samaria, og der forkynte han Kristus. Og alle som en fulgte oppmerksomt med når de hørte Filip tale og så de tegnene han gjorde. For mange hadde urene ånder som fór ut av dem med høye skrik, og mange lamme og halte ble helbredet. Det ble stor glede der i byen.
Det var en proklamasjon av evangeliet og Herren selv virket med og stadfestet Ordet gjennom de tegn som fulgte. Noen ble helbredet og andre ble satt fri fra åndskrefter.
Vi er også spredt omkring! Og vi også kan dra rundt å forkynne Ordet, et uforfalsket budskap. Og vi kan også erfare kraften i evangeliet.
Men dette kommer til å koste! I Luk 9,23 sier Jesus: “Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og hver dag ta sitt kors opp og følge meg.” Vi er kalt til etterfølgelse. Det må vekkes en tro og en glød, som gjør at vi villig tar kostnadene ved å være et vitne. Vi kommer til å må tåle nederlag, løgn, rykter og latterliggjøring. Men så vil også lønnen være gjennombrudd og framgang for evangeliet. Vekkelsen må starte i oss, også vil frukten være at folk erfarer himmelriket gjennom deg og meg.
Det er tid for å legge bort gamle erfaringer av at det ikke nyttet. Da Jesus ba Peter om å legge ut på dypet for å sette garn, hadde allerede Peter strevd hele natta, uten å få noe. Men så valgte han å trosse sine egne negative erfaringer og sin egen slitenhet. Svaret hans var enkelt: “På ditt ord vil jeg sette garn.” Frukten av den enkle beslutningen var fulle garn. Så mye fisk at garnet holdt på å revne.
Jesu guddom ble demonstrert på en mektig måte og Peter reagerte med frykt. Jesus beroliget han med å si “Vær ikke redd! Fra nå av skal du fange mennesker”
Jesus kaller oss til å være menneskefiskere, forkynnere av evangeliet, formidlere av kraft til helbredelse og utfrielse. Han kaller oss til å være radikale etterfølgere av han, i ord og i gjerning. Han kaller oss til å rive himmelriket til oss. Det kan vi gjøre ved pionerholdning, ved innvielse og ved å tørre å ta nye steg i tjeneste for han.
Vekkelsen starter i deg og i meg!
Serien "Vekkelsen starter i deg" av Rune Ørnes handler om å ta tilbake det enkle og kraftfulle evangeliet Jesus forkynte. En klar forkynnelse som Gud kan stadfeste med tegn og under. Her er de tre episodene:
Undervisningen er tilrettelagt for Sennep våren 2019, og er basert på bibelhalvtimene på Lys og Salt 2018 ved Rune Ørnes. Her er opptakene fra den konferansen:
Er så glad for alt det gode vi får del i gjennom Sennep!:) La oss drive PR for nettsida slik at mange mennesker får del i alt det viktige og nyttige som deles her!