Vi kan ikke velge hva vi møter, men hvordan vi møter det
Les også: Det er en tid for alt – du rekker ikke alt samtidig (Terje Dahle)
Bibelen forteller om mennesker som gjennom møtet med Gud fikk et stødig fundament å stå på.
Josef trodde han var noe spesielt, men av ren misunnelse solgte brødrene han som slave. Han havnet i fengsel, selv om han ble urettmessig anklaget. Der ble han avglemt av dem han hadde hjulpet. Men til slutt ble han en stor redningsmann for hele Egypt og sin egen familie. Josef gikk ikke under i bitterhet og motløshet i motgangen, men valgte å stole på Gud (1 Mos 37 + 39-45).
Josef gikk ikke under i bitterhet og motløshet i motgangen
Rut er historien om ei moabittkvinne som ble enke før hun fikk barn som kunne forsørge henne. Med andre ord: hun var på vei inn i en alderdom i dyp fattigdom. Likevel valgte hun uselvisk å følge sin eldre svigermor tilbake til hennes hjemland. Der snudde hennes situasjon slik at hun opplevde økonomisk velsignelse, ble gift på nytt og fikk barn. Enden på historien var at hun endte opp som oldemor til kong David.
Både Josef og Rut møtte utfordringer med tro til Gud – uten å gi opp. De var takknemlige og levde i gudsfrykt. Dermed beholdt de gleden og ydmykheten: en beskyttelse mot de to mest ødeleggende holdningene et menneske kan møte: Stolthet og motløshet.
Stoltheten ignorerer Guds og andre menneskers stemme i våre liv
Stolthet
Ordspråkene advarer stadig mot stolthet (Ord 8,13; 16,18). Stolthet er å sette seg selv først og ignorere Guds plass i sitt liv. Stoltheten tenker «jeg vet best og jeg bestemmer». Stoltheten ignorerer Guds og andre menneskers stemme i våre liv.
Stolthet trenger ikke være et hinder for å få utrettet mye i livet. Men før eller siden stopper det opp når vi ser vår egen begrensing og skrøpelighet i hvitøyet.
Stoltheten svekker dømmekraften og realitetsorienteringen, fordi man blir absorbert av sitt eget ego. Gudsfrykten og signaler fra andre mennesker forsvinner underveis.
«Stolthet kommer før sammenbrudd, hovmod før fall» (Ords 16,18)
Motløshet
Motløshet (eller mismodighet) er det motsatte av stolthet, men har egentlig samme rot. Begge deler avviser å gi Gud rett, men lar våre følelser og temperament ta overhånd.
Motløshet er å gi opp i møte med egne begrensninger og nederlag, og gjøre seg selv hjelpeløs. Der stoltheten gjør at man biter tennene sammen og vil vise at man får det til, gir motløsheten seg over og lar omstendigheter ta styringen.
Vi gir opp styringen over eget liv, mister retningen og lar følelsene styre. Når frykt og motløshet overtar, sier vi egentlig til Gud at «han verken bryr seg eller har makt til å gjøre noe med det». I neste omgang skylder vi på Gud, og tyr til offerrollen når problemene tårner seg opp. Vi ender opp som en kasteball for livets tilfeldigheter.
Et fundament som holder er å bøye seg for Gud
Mestringsfølelsen forsvinner, vi forakter oss selv og møter andre med den samme negative holdningen. Da ligger bitterheten på lur – nærmest som en kreftsvulst for sjel og sinn. Psykiske utfordringer eskalerer lett når vi ikke tar ansvar for eget liv og lar følelsene ta styringen.
Oppreist
Et fundament som holder er å bøye seg for Gud, ta ansvar for eget liv og ta imot Guds nåde og hjelp i møte med motgang og prøvelser. Da tilgir vi både oss selv og våre fiender med den tilgivelsen Gud gir oss.
Vi reiser oss, og vi møter motgang uten å gi opp. Vi åpner opp for andre mennesker, og lar ikke fasader styre fellesskapet med mennesker. Medgang kan nytes, uten at den går ikke til hodet på oss.
Vi som har tatt imot Jesus Kristus som frelser og herre er oppreist til et nytt liv (Rom 6,8-11). Vi har fått Jesus Kristus som et fundament i livet, og det blir testet i både med- og motgang.
Lytt til Bibelkvarteret: Å lede seg selv (Terje Dahle)
Når livet smiler trenger stoltheten seg på, for at egoet skal komme i sentrum. Når livet er krevende, ligger motløsheten på lur for å ta kraften ut av deg og få deg til å gi opp.
Etterfølgere av Jesus har tatt imot det han sier om å ta opp korset (Matt 16,24). Det betyr at vi ikke gir etter for stolthet og motløshet når de vil ta over livet vårt, men gir Gud rett uansett hva vi føler. Testen på dette kommer ofte når vi blir speilet av andre mennesker.
Å stå på et solid fundament i Kristus er å vandre ydmykt og leve i forsoning. Det fungerer alltid i alle situasjoner.
Lytt til Alvorspraten og bygg et ydmykt fundament: Alvorspraten #30 Tilgivelse og nettroll
