Å bli en disippel innebærer ikke å bli en minivoksen. Barn må få lov til å være barn. Men når Jesus kommer på førsteplass i hjertet vil det gi grunnlag for å gi en oppdragelse basert på evangeliet.
Dere barn, vær lydige mot foreldrene deres i Herren, for det er rett og riktig. Du skal hedre din far og din mor, dette er det første budet med et løfte: så det kan gå deg godt og du kan leve lenge i landet. Dere foreldre, vekk ikke sinne og trass hos barna deres, men gi dem omsorg, så de får en oppdragelse og rettledning som er etter Herrens vilje. (Ef 6,1-4)
Det er lett å undervurdere barnas personlige disippelvandring. De apostoliske formaningene til Paulus viser oss hvordan Gud tar barna på alvor. Guds ord henvender seg direkte til barna. Paulus skriver at barna må være lydige mot foreldrene sine i Herren. Fordi barna vandrer med Jesus, må de ha en rett holdning til foreldrene sine. Videre skriver han til barna om å lyde Guds ord, og å være motivert av løftene som er knyttet til budet. Barn som vokser opp i et kristent hjem, trenger selv en personlig relasjon til Jesus. Hver enkelt av dem trenger å høre evangeliet, og leve motivert av Herren Jesus og hans bud og løfter.
Barna og evangeliet
Så hva innebærer det å gi evangeliet til barna?
Det første vi må ta inn over oss, er at evangeliet er det samme for barn som for voksne. Alle er vi syndere som har gått vår egen vei. Alle blir vi frelst gjennom Jesu verk på korset. Alle trenger vi å vende om fra vårt eget, tro på evangeliet og krone Jesus til konge i hjertet. På samme måte som for voksne er det Den hellige ånd som overbeviser barnas hjerter om behovet for frelse. Som foreldre og menighetsfellesskap trenger vi å be for barna, om at Ånden og ordet skal virke på dem slik at de ser at de trenger Jesus. Og når hjertene er åpne må vi være klare med invitasjonen i evangeliet til å vende om og ta imot Jesus som herre og frelser.
Det er viktigere å kjenne Jesus enn å få gode karakterer på skolen.
Å bli en disippel innebærer ikke å bli en minivoksen. Barn er barn, og har med seg barnesinnets følelser og reaksjoner selv om de begynner å følge Jesus. Som foreldre må vi ikke i Jesu navn legge på dem krav og ansvar de ikke har forutsetninger for å takle. Barn må få lov til å være barn. Men når Jesus kommer på førsteplass i hjertet vil det gi grunnlag for å gi en oppdragelse basert på evangeliet.
Les også: Bruk hendingar i kvardagslivet (Norleif Askeland)
Rammer og frihet
Til foreldrene skriver Paulus om å ikke vekke sinne og trass hos barna, men å gi dem en omsorgsfull oppdragelse og rettledning som er etter Guds vilje. Omsorgsfulle foreldre oppdrar og rettleder barna sine. Foreldreskap handler ofte om å finne balansen mellom styring og frihet. Når barna ikke forstår rammene foreldrene setter, vekker det frustrasjon og sinne. Merker de at det ligger en oppriktig omsorg bak foreldrenes styring er det lettere å akseptere rammene, selv om de ikke forstår.
En kristen oppdragelse handler også om å hjelpe dem til å bli sterke i Herren.
Som foreldre trenger vi å arbeide for å hjelpe barna til å få en sunn vurderingsevne og mulighet til å vokse i å ta ansvar for eget liv. Det er godt når foreldre setter grenser for hvilke filmer sju åringen får se. Men hvis 16-åringen ikke har evne til selv å vurdere når det er best å skru av en film eller serie, er det lite foreldrene i praksis kan gjøre. Kong Salomo skriver:
Lær den unge veien han skal gå, så forlater han den ikke når han blir gammel. (Ord 22,6)
Men hvordan lærer vi den unge veien?
Eksempelets makt
Foreldreskap er først og fremst en arena for eksempelets makt. Ingen steder i livet blir vi så testet på samsvaret mellom liv og lære som i møte med våre egne barn. De ser oss på nært hold i godt og ondt. Å være et forbilde gjennom levd liv handler kanskje mer om å leve sant enn å leve rett. Begge deler er viktig, men troverdighet og sannhet har i det lange løp en større verdi enn å gjøre alt riktig. Alle mennesker har svakheter. Alle foreldre gjør feil. Men foreldre som er forbilder i å leve åpent og sant gjør at barna kan se kraften i evangeliet levd ut i hverdagen, og omsette det i møte med egne feil og mangler.
Les også: Hvordan lære barna om Jesus (Marit Hafnor)
Prioriteringer og valg er også en sentral del av å være et eksempel for barna. Måten vi prioriterer tid og penger forteller mer til barna om hva som er viktig for oss enn all verdens festtaler. Vi trenger å la evangeliet prege prioriteringene våre. Evangeliet lærer oss at noen ting er viktigere enn andre ting. Hva hjelper det et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel? sier Jesus (Matt 16,26).
Les også: Barna treng å høyre evangeliet (Norleif Askeland)
Å ta vare på livet med Gud, relasjonen til kristne søsken og å leve som en sann etterfølger av Jesus må få en rett prioritet. Det er viktigere å kjenne Jesus enn å få gode karakterer på skolen. Menighetens samlinger er viktigere enn fotballtreninger og skiløp. Å ta til seg av Guds ord er mer grunnleggende i å være menneske enn å trene og spise sunn og riktig mat.
Hverdagens små og store utfordringer er den beste arenaen for å lære praktisk og jordnær Jesus etterfølgelse.
Disse tingene trenger selvfølgelig ikke å settes opp mot hverandre. Gud har skapt oss til å leve helhetlige liv der trening, skole, leik og trivsel er velsignelser Gud har gitt oss. Men når vi må velge er det viktig at vi prioriterer i lys av evangeliet, og ikke lever som om Gud ikke fins. Av og til må vi som foreldre ta valg for barna som de ikke er enige i, men som på sikt vil lære dem å prioritere det som virkelig er viktig, og ikke bare det som føles best her og nå.
Å finne hjelp hos Gud
Jesus var en mester i å gripe anledningene som oppstod rundt han til å undervise om Guds rike. En kvinne var ute for å hente vann og Jesus fortalte henne om det levende vannet (Joh 4,10). En mann ba Jesus om hjelp i et vrient arveoppgjør. Jesus brukte anledningen til å samtale om grådighet og sann rikdom (Luk 12,13). Evangeliene har mange slike eksempler på at Jesus brukte livet som læringsarena. Som foreldre må vi være våkne for de tingene som skjer i barnas liv som skaper spørsmål og en bønn om hjelp. Vi kan lese Bibelen med barna og gi dem mye god undervisning. Men hverdagens små og store utfordringer er den beste arenaen for å lære praktisk og jordnær Jesus etterfølgelse.
Lytt til: Sennep-podden #12 Hjelp, vi er småbarnsforeldre (Med Maria og Tormod Åsen)
En kristen oppdragelse handler ikke bare om å utvikle karakter og holdninger som gjør at barna takler livets utfordringer. Det handler også om å hjelpe dem til å bli sterke i Herren. Til å møte utfordringer på Guds måte, og å finne nåde og hjelp hos Gud. Når ungene får erfare at vi sammen kan søke hjelp hos Gud lærer de ikke bare å takle konkrete utfordringer. De får også med seg en erfaring om å komme frem for nådens trone, hvor de selv kan finne hjelp når livet stormer og foreldrene ikke er i nærheten.
Å få erfaringer i oppveksten av å søke visdom i Bibelen og styrke i bønn er det beste grunnlaget vi kan gi barna for livet utenfor hjemmets fire vegger.
Lyst til å lære mer om dette? Håvard Kjøllesdal har sommeren 2019 gitt ut arbeidsheftet Disippelpuls i hjemmet.
Arbeidsheftet er en gavepakke til alle småbarnsforeldre med bankende Jesushjerter og krevende hverdager. Gjennom korte tekster og livsnære oppgaver gir boken foreldre hjelp til å planlegge livet for å lykkes med det viktigste: å gi troen på Jesus videre til barna.
Boka gis ut av Proklamedia forlag og kan bestilles på nett (NOK 179 + frakt)
