Slurver vi med fundamentet vi bygger livene våre på, er vi utrolig sårbare for det som møter oss.
Grunnvollen er et sentralt begrep som brukes i Det nye testamentet. Jesus omtales både som kirkens og vår personlige grunnvoll. Men hva menes med det begrepet? I denne innledningsepisoden vil vi se nærmere på hva dette er for noe.
Dette er første episode i serien vår om Grunnvollen.
Grunnvollen er et begrep vi blant annet møter i Hebreerbrevet kapittel 6. Der beskrives det å “legge grunnvollen med omvendelse fra døde gjerninger og tro på Gud, med undervisning om renselsesbad (eller dåper) og håndspåleggelse, om de dødes oppstandelse og om evig dom.” Denne serien utbroderer hva Bibelen underviser om disse elementene i grunnvollen.
Du finner de andre episodene her:
Hva er grunnvollen?
Grunnvoll betyr egentlig grunnlag eller fundament. Uttrykket brukes sjelden i norsk dagligtale, men i byggebransjen snakkes det om fundamentering for eneboliger. Der isolerer og drenerer man grunnen, og støper fundamentsålen som grunnmuren kan bygges på. Dette for å forhindre at telehiv og fukt ødelegger fundamentet huset står på.
Eller bygging av veier i trafikken – for den saks skyld. Hvis veien skal vare i mange år, og tåle telehiv, spordannelse og mye trafikk, må det jobbes godt med fundamenteringen. Det må graves, stabiliseres, byttes ut masse, dreneres, forsterkes, og legges flere lag med masse før asfalten kan legges helt til slutt.
Så hvorfor brukes dette med fundament som et bilde på forholdet til Jesus?
Det er ikke tilfeldig at Gud har valgt akkurat dette bildet med fundamentering for å poengtere hvem Jesus er. Vi trenger alle et solid fundament som tåler møtet med livets vær og vind – altså livets realiteter.
Slurver vi med fundamentet vi bygger livene våre på, er vi utrolig sårbare for det som møter oss. Konflikter, svik, fristelser, skuffelser, fornærmelser, skilsmisse, arbeidsledighet, uførhet – lista er lang over utfordringer eller kriser vi kan støte på. Eller i motsatt fall – vi opplever så mye suksess og medgang at vi blir selvgode og innbilske.
Det er kanskje litt fremmed å tenke seg at livene våre kan sammenlignes med husbygging eller veibygging. Kanskje du ikke føler du har noe spesielt livsprosjekt eller noe mål med livet, annet enn å hoppe på de mulighetene som byr seg, og gjøre det beste ut av det som kommer.
Til det vil jeg si at å møte Jesus Kristus som herre og frelser forandrer livet. Guds kraft, nåde og kjærlighet kommer inn i livene våre slik at både lysten og evnen til å ta tak i livene våre øker. Guds ånd kommer til oss, slik at vi får en ny motivasjon og drivkraft til å ta tak i fortiden vår. Vi får nåde og hjelp fra Jesus og Den hellige ånd til å erfare tilgivelse og forsoning i relasjoner og hendelser som har vært vanskelige.
Det nye testamentet gjør oss opp merksomme på at livet vårt er en del av en større åndelig konflikt. Bibelen beskriver dette på ulike måter, ofte gjennom å skildre kampen mellom lys og mørke (Joh 1,4). En av de mest kjente avsnittene om denne åndelige kampen finner vi i Efeserbrevet, kapittel 6:
Til slutt: Bli sterke i Herren, i hans veldige kraft. Ta på Guds fulle rustning, så dere kan stå dere mot djevelens listige knep. For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot maktene og åndskreftene, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet. Ta derfor på Guds fulle rustning, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt.
Bibelen forklarer oss at livet vårt påvirkes av denne usynlige konflikten, hvor mørkets makter og åndskreftene står imot Guds plan for livet vårt.
Det er her grunnvollen hjelper oss til å håndtere denne kampen. Grunnvollen gjør oss sterke i Herren. Grunnvollen handler om å kle seg i Guds fulle rustning. Da kan vi gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt, slik Efeserbrevet uttrykker det.
Grunnvollen handler altså ikke bare om å håndtere rent menneskelige utfordringer, men også å få styrke til å stå i en åndelig kamp, for eksempel i møte med motløshet, frykt, vantro og løgn.
Ved å leve i tro til Gud lærer vi å leve ut fra Guds usynlige verden. Vi lærer å leve i omvendelse, som handler om å leve styrt av Guds ord. Vi lærer å håndtere fristelser og synd. Vi lærer om dåpen, som frelser oss og setter oss fri fra de destruktive kreftene i verden. Vi lærer om livet i Den Hellige Ånd, som styrker oss fra innsiden, slik at vi ikke blir ofre for den onde, men lærer å leve ledet av Ordet og Ånden. Og vi bygges inn i Guds menighet, som er en beskyttelse og et vern for oss på den onde dagen.
Evangeliet gir livet en ny retning og mening. Det hjelper oss til å oppdage at ved å la Gud få være sentrum i tilværelsen, får vi et nytt perspektiv på oss selv og verden rundt oss. Ikke slik at vi alle blir bleke kopier av mennesker vi ser opp til, men vi blir mer oss selv slik Gud egentlig har skapt oss. Slik som den bortkomne sønnen kom til seg (Luk 15,1 7), vil et levende forhold til Jesus Kristus hjelpe oss til finne retning og mening i livet.
Og vi sier ja til misjonsbefalingen – verdens viktigste oppgave – ut fra de evner og forutsetninger vi har, og velger å bli disipler av Jesus.
Hva menes med at menighetens grunnvoll er Jesus Kristus?
I Første Korinterbrev kapittel 3 omtales Jesus Kristus som grunnvollen for menigheten. Eller som det står i den gamle salmen: Guds kirkes grunnvoll ene er Herren Jesu Krist.
Det betyr ganske enkelt at en kristen forsamling dypest sett ikke kan bygge på sterke ledere, medlemskapskriterier, følelsene til kirkebygget eller visse politiske meninger. Hver enkelt sin personlige overgivelse til Jesus er grunnvollen eller fundamentet for et ekte kristent fellesskap. Det gjør menigheten til fellesskapet av alle de som tilhører Jesus.
I Bibelen omtales menigheten som et åndelig hus for Gud (1 Pet 2,4-10). Dessuten sier Jesus at han vil bygge sin kirke på åpenbaringen av hvem han er (Matt 16,15-20). Dette plasseres kristne forsamlinger i et riktig lys. Kirken kan ikke reduseres til et politisk redskap eller middel for våre egne mål. Men den er et hellig og åndelig hus som tilhører Gud, og som eksisterer for det han lengter etter.
Dere er bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, med Kristus Jesus selv som hjørnesteinen. Han holder hele bygningen sammen, så den vokser til et hellig tempel i Herren, og i ham blir også dere bygd opp til en bolig for Gud i Ånden. (Ef 2,20-22)
Å kjenne Kristus som grunnvoll handler om å bli bygget inn i menigheten som et åndelig byggverk av Gud, altså det Bibelen kaller for Guds hus eller Guds familie.
Det betyr at menighet ikke er noe vi først og fremst går i eller melder oss i, selv om det er vel og bra. Det viktige er om vi lærer å kjenne Jesus som menighetens grunnvoll, Når vi gjør det, vil vi kunne fungere sammen med brødre og søstre som også har lært Kristus å kjenne på denne måten, som Kristi kropp i denne verden.
Bygge på nåden
I Hebreerbrevet kapittel 6 omtales grunnvollen som omvendelse fra døde gjerninger, tro på Gud, undervisning om renselsesbad (på gresk står det egentlig “dåp” i flertallsform), håndspåleggelse, om de dødes oppstandelse og om evig dom.
Men hva er dette for slags liste, tenker du kanskje? Er fundamentet for troen en hel del ting vi må prestere? Hva da med å være tilgitt og frelst ved Guds nåde?
La meg si dette så tydelig som jeg kan: Evangeliet handler om hva Gud i sin nåde har gjort for oss gjennom Jesus Kristus. Han er den aktive parten i vår tilgivelse og frelse, han har gjort absolutt alt, vi har ikke gjort noen ting for å fortjene dette.
Selv ikke mange års fartstid i kristne miljøer forandrer på dette. Det er det Gud har gjort gjennom Jesus Kristus vi feirer hver gang kristne samles.
Når vi kommer til opplistingen av elementene i grunnvollen i Hebreerbrevet kapittel 6, er det utelukkende vår respons på det Gud har gjort det er snakk om. Gud har oppreist Jesus fra de døde og gjort han til frelser og herre. Derfor vender vi om, lever i tro og lar oss døpe. Vi aksepterer at Gud kommer til oss gjennom andre mennesker og deres hender, og håpet om oppstandelse og evig dom kaster lys over livet her og nå, ved at vi får erfare kraften i Jesu oppstandelse (Kol 2,12).
Det paradoksale er jo at Bibelen sier at det er Gud som gir omvendelse, som skaper tro, som virker i dåpen, som bruker andre til å velsigne oss. Gud har ved sin Ånd gjort oss levende med Kristus (Ef 2,5-6), og latt Jesus bli dømt for vår synd (Rom 8,3). Så hva står vi igjen med?
Ingenting annet enn å ta imot Guds nåde som virker i oss til å ville og gjøre etter hans vilje (Fil 2,13). Og det er i grunn det viktigste ved grunnvollen – at vi gjennom hele livet vender tilbake til den mest grunnleggende og viktigste lærdommen livet kan gi oss: Å vende om fra alt som hindrer oss i å leve med Kristus som grunnvoll i livet vårt. Derfor er det å leve på grunnvollen noe vi holder fast på gjennom hele livet.
Hva betyr det å bygge på grunnvollen?
Vi finner dette uttrykket i Første Korinterbrev 3,12-15. Poenget Paulus vil ha fram i det avsnittet er at vi alle skal stå til ansvar overfor Gud for livene vi har levd. Våre valg, prioriteringer og motiver, alt vil etterprøves av han som er Lovgiveren og Dommeren i universet: Gud.
Det er ingen grunn til å få panikk av den grunn. Han har gitt oss en vei til komme godt ut av det, selv om vi innerst inne innser at vi har syndet og sviktet våre idealer ganske mange ganger.
Den veien heter Jesus Kristus. Å ta imot hans frelse er å innrømme at vi har sviktet, ta imot tilgivelse og nåde, og starte på et liv hvor vi med Guds hjelp blir ekte, ærlige og sanne mennesker. Og ved Den hellige ånd vil han gjerne bruke oss til å skape en bedre verden, på tross av vår utilstrekkelighet og usikkerhet. Det kalles nåde.
– – –
Grunnvollen har også et framtidsperspektiv som er viktig for oss. For Gud ønsker å gjøre sitt verk i livene våre slik at vi tåler den kommende dommen. Gjennom at grunnvollen legges forbereder han oss for evigheten. Gud beskjærer ut av livene våre det som ikke er bra, slik at vi står støtt i møte med dommen.
Bibelen beskriver livet vårt som et byggverk som skal testes på dommens dag (1 Kor 3,13-16). Å kjenne Jesus som grunnvollen gir oss fast grunn under føttene, slik at dommens dag ikke blir en dag med sorg eller nederlag, men at vi kan komme fram for Gud gjenreist av hans nåde, og få full lønn når vi står for Kristi domstol (2 Kor 5,10).
Å kjenne Kristus som grunnvollen tar oss inn i livet vi skal leve i evigheten. Vi vender om fra vår gamle måte å leve på, og inn i det evige livet vi skal leve for alltid. I dåpen begraves det gamle livet, og i omvendelsen vender vi ryggen til synd, egoisme og onde åndsmakter. Vi lærer å leve etter de evige prinsippene – etter Guds ord og ved Den Hellige Ånds livgivende kraft.
Dette er de livsprinsippene vi skal få leve etter i all evighet. Vi er skapt for å leve i Kristus og for Kristus i all evighet. Vi bygges inn i den evige byen, inn i fellesskapet som Gud bygger, som varer gjennom dommen og inn i evigheten.
Å kjenne Kristus som grunnvollen bygger oss altså inn i det evige livet allerede her og nå. Den gir oss en forsmak på evigheten. Det er livet i Kristus som vil videreføres etter den kommende oppstandelsen og dommen. Gjennom grunnvollen lærer vi å kjenne Gud på en måte som forvandler oss, og vi lærer å leve etter de evige prinsippene i Guds rike – prinsipper som er de samme nå som de vil være i all evighet.
TIL REFLEKSJON (ALENE eller i GRUPPER)
- Hva opplever du som fundamentet eller grunnvollen i ditt eget liv i dag – og hva bygger du egentlig på?
- Hvilke «vær og vind» i livet har utfordret fundamentet ditt mest – og hva har du lært av det?
- Hva betyr det for deg personlig at menighetens grunnvoll er Jesus Kristus, og ikke mennesker eller tradisjoner?
