Fire sider ved å leve i lyset horisontal
Å kjenne Jesus gjennom omvendelse innebærer en helt ny måte å leve på. I alle spørsmål og valg vi tar gjennom livet, blir de nå sett på fra et himmelsk perspektiv.

Mange mennesker søker mening i livet, men ender ofte opp med å jage etter seg selv. Omvendelse handler om å oppdage at vi er skapt for noe større – å vende seg til Gud og finne den friheten bare han kan gi. Men hvordan ser det ut å faktisk ta det første steget?

Dette er andre episode i serien vår om Grunnvollen.

Grunnvollen er et begrep vi blant annet møter i Hebreerbrevet kapittel 6. Der beskrives det å “legge grunnvollen med omvendelse fra døde gjerninger og tro på Gud, med undervisning om renselsesbad (eller dåper) og håndspåleggelse, om de dødes oppstandelse og om evig dom.” Denne serien utbroderer hva Bibelen underviser om disse elementene i grunnvollen.

Du finner de andre episodene her:

Hva er omvendelse?

Hva dreier livet seg om? Hva er hensikten med livet? Mange skyver disse spørsmålene vekk. De vil helst få mest mulig ut av årene de lever uten å ødelegge for andre. Men spørsmålet om mening og hensikt med livet har alltid ligget dypt i menneskets indre. 

Et ordtak sier at “mennesket kan holde ut hvilket som helst hvordan hvis de forstår hvorfor.” Livssyn uten Gud kan ikke forankre godt og ondt, mening og hensikt til noe objektivt sant, fordi de ikke tror på det premisset. 

Men vi som tror på Gud oppdager svaret når vi lærer Gud å kjenne. Paulus sier i Efeserbrevets første kapittel at alle mennesker er skapt av Gud, og at vi er skapt for å være til pris og ære for ham. Det kolliderer fullstendig med det å realisere sitt eget liv, et ideal de fleste er opplært i og opptatt av i vår tid. 

Mennesket er grunnleggende selvopptatt. Men Gud har ikke skapt oss for å bli sittende fast i selvfokus. Derfor innledet Jesus sin offentlige forkynnelse med å si:

Guds rike er nær. Vend om og tro på evangeliet (Mark 1,15). 

Det hebraiske ordet for synd kan oversettes med “å bomme på målet”. Mennesker som lever med seg selv i sentrum kan sies å bomme på målet og leve i synd. Bibelen lærer oss at Gud er hensikten og meningen med livet for alle mennesker. Derfor er omvendelse starten på et liv i fellesskap med Gud. Vi vender oss til ham, bort fra vår selviskhet. Da Peter forkynte evangeliet etter at Jesus hadde stått opp fra de døde, sa han: 

Vend om, og la dere døpe til Jesu Kristi navn (Apg 2,38). 

Han forkynte Jesus-realisering, ikke selvrealisering. La oss derfor gå inn på fem områder i livet hvor dette med omvendelse er spesielt aktuelt.

1) Ansvarsfraskrivelse

Det første området er dette med personlig ansvar. Det kristne menneskesynet bygger på forståelsen av at vi har ansvar for eget liv. Vi kan ikke skylde på andre. Vi velger ikke hva vi møter i livet, men vi velger hvordan vi møter det. 

Da mennesket falt i synd, skyldte kvinnen på fristeren, og mannen skyldte på kvinnen og på Gud (1 Mos 3,12). Men de var ansvarlige for sine valg, og synden kom inn i verden, og med den kom ondskapen med all dens konsekvenser. Siden har ansvarsfraskrivelse fulgt menneskeheten som unnskyldning for dårlige valg. 

En voksen mann slet med rusavhengighet i mange år før han kom til det punktet at han innrømmet problemet og at han ikke kunne skylde på andre. Det ble starten på en forandring. Han sa i ettertid at det største problemet for ham var å innrømme ansvaret fordi han hadde så mange unnskyldninger gjennom en problematisk oppvekst.  

Sann omvendelse starter med at vi ser vårt ansvar, legger bort alle unnskyldninger og vender oss til Jesus Kristus og ber om nåde.

2) Synd

Det andre området i livet hvor vi trenger omvendelse, går på dette med synd. Når vi vender om til Gud, er det han som definerer rett og galt. Romerbrevet sier at alle har vendt Gud ryggen og at ingen frykter Gud (Rom 3,10-18). Vi mennesker har en tendens til å legge vekt på noen synder på bekostning av andre. Det er lett å snakke om prostitusjon og seksuell umoral, mens grådighet og misunnelse sjelden blir snakket om. Da kan vi plassere synden som noe utenfor oss og dem vi føler tilhørighet til. Oss-dem-tenkning oppstår raskere enn vi aner. 

Men Jesus setter den selvrettferdige hykleren og den åpenbare synderen i samme båt (Luk 18,9-14). Begge trenger å omvende seg. Gud elsker alle mennesker, og har, ved Jesu død på korset, forsonet alle mennesker med seg. Men, det er ved å vende om til Gud at vi får del i Guds rettferdighet (2 Kor 5,19-21, Luk 24,47). Derfor er omvendelse og erfaring av Guds kjærlighet og nåde to sider av samme sak. Det er Den hellige ånd som overbeviser oss om synd (Joh 16,8), og da er responsen at vi kaster oss ned for Gud og ber om nåde.

3) Menneskets natur

Det tredje området hvor vi trenger omvendelse er knyttet til de rent menneskelige og egoistiske impulsene i oss. Mennesket kan utføre de største bragder og de verste overgrep. Et besøk i Auschwitz eller på Ground Zero-museet i New York er sterke eksempler på våre iboende drivkrefter på godt og vondt. 

Det vi i gamle dager kalte “kjødets gjerninger”, altså det som bor i vår menneskelige og egoistiske natur, må vi vende oss bort ifra. Paulus sin opplisting av slike gjerninger, som umoral, stridigheter, misunnelse, selvhevdelse, sjalusi og sinne, rammer oss alle sammen (Gal 5,19-21). Ved å vende oss til Gud og bli fylt av Ånden, vil Guds kraft hjelpe oss til å overvinne disse kreftene i oss (Gal 5, 22-26).

4) Loviskhet

Et fjerde område for omvendelse er egenrettferdigheten vår, eller det vi kan karakterisere som loviskhet. Det er en tendens hos alle mennesker til å bruke seg selv som målestokk for andre. Det er lett å tenke at hvis vi gjør så godt vi kan, uten å ødelegge for andre, må det være bra nok for Gud og mennesker. 

Men Bibelen er tydelig på at ingen kan bli rettferdig for Gud på egenhånd uansett hvor godt en lever. Selvstrev og loviskhet er kilde til jantelov, menneskefrykt, sammenligning og konkurranse. Dette ødelegger liv, glede, mangfold og kreativitet. 

Vanligvis vil all religion sette opp kjøreregler som “godkjenner” menneskene som lever innenfor den oppsatte rammen. Dette føles godt fordi det appellerer til vår selviskhet, men vi får et samfunn preget av ytre kontroll, oss-dem-mentalitet og stort gruppepress. 

Evangeliet er frigjørende fra alt dette også, fordi det flytter fokuset bort fra oss og over på Jesus. Det er han som forsoner, frelser og berger, og ingen har noe å skryte av (Ef 2,8-9). Omvendelse fra loviskhet frir oss fra jantelovens kalde grep, menneskefryktens kontroll og fordømmelsens depresjon. Nåden frigjøres, og vi kan forholde oss til mennesker uten krav og gi rom for den enkeltes tro og samvittighet.

5) Selvbedrag

Et femte område hvor dette med omvendelse er aktuelt, som er relatert til de andre, er et litt vanskelig område å oppdage ved seg selv. Alle mennesker lager seg forklaringer og sammenhenger på hvorfor ting er som de er i sitt eget liv. Noen lar egen framgang og suksess gå til hodet og utvikler for høye tanker om seg selv. Andre går i helt motsatt retning, ved at personlige nederlag eller vonde opplevelser skaper en dyp selvforakt og et destruktivt selvbilde.

Men i historien om den bortkomne sønnen, står det at sønnen “kom til seg selv” før han snudde og vendte tilbake til sin far (Luk 15,17). Omvendelse begynner derfor med en erkjennelse av at min egen selvoppfatning ikke er hele sannheten om hvem jeg er. Jeg er mer enn mine erfaringer og hva jeg føler jeg fortjener – jeg er først og fremst skapt av Gud til fellesskap og en kjærlighet jeg ikke har fortjent. Omvendelse handler derfor om å gi Gud rett i fortellingen om hvem jeg er, slik at jeg kan avsløre hva som ikke er sant om meg:

For kanskje vil Gud en gang gi dem å vende om, så de lærer sannheten å kjenne. Da kan de våkne av rusen og komme seg ut av djevelens snare, hvor de holdes fanget, så de gjør hans vilje. (2 Tim 2,25-26)

Guds rike er nær

Omvendelse til Gud åpner slusene for Guds rike og frigjør hans nåde i våre liv og i fellesskapet med andre mennesker. Vi blir fri fra den tvangstrøyen som kommer av å bruke vår egen målestokk på alle rundt oss. I stedet finner vi gleden og frigjøringen i å leve i Guds nåde, og det frigjør fellesskapet mellom mennesker. Hykleriet og dobbeltmoralen får lite plass når vår referanse er Jesus. Da kan vi ikke plassere noen på utsiden basert på vår egen smak og preferanse. Derfor skaper forståelsen av omvendelse grunnlaget for sunne liv og livsnære fellesskap på tvers av menneskelige skillelinjer.

Guds ord viser oss en klar sammenheng mellom omvendelse og tilgivelse. Ingen omvendelse, ingen tilgivelse. I Det gamle testamentet er det de to hebraiske ordene nacham (נָחַם) og shub (שׁוּב) som brukes om omvendelse. De innebærer å være lei seg, angre og det å snu og gå i motsatt retning.

Det greske ordet brukt i Det nye testamentet, metanoia, betyr å forandre mening. Ordet henviser ikke først og fremst til en følelse eller en religiøs øvelse, men en beslutning.

Bibellærer Erling Thu gir i boka Finn din plass (2004) denne definisjonen på omvendelse: “Omvendelse er ofte en radikal forandring i tenkemåte og hensikt, et oppgjør med seg selv, som fører til forandret oppførsel og ny livsstil.” 

Selve kjernen i omvendelse er ikke å møte omstendighetene ut fra ens eget perspektiv, men å vende seg til Gud og se på omstendighetene og valgene sine fra et himmelsk perspektiv; Se hva han ser, og handle ut ifra det han sier er rett.

Efeserne 4, vers 17-24, sier det slik:

Så ber jeg dere inntrengende i Herren: Lev ikke lenger slik som folkeslagene! Deres tanker er tomhet, deres forstand formørket, og de er fremmede for livet i Gud. De kjenner ham jo ikke, og deres hjerter er forherdet. Avstumpet er de blitt, de har gitt seg over til et utsvevende liv, de er urene og grådige i alt de gjør.

Men dere er ikke slik, dere har gått i lære hos Kristus. Dere har hørt ham og fått opplæring i ham ut fra den sannhet som er i Jesus. Lev da ikke som før, men legg av det gamle mennesket som blir ødelagt av de forførende lystene. Bli nye i sjel og sinn! Kle dere i det nye mennesket, som er skapt i Guds bilde til et liv i sann rettferd og hellighet.

La oss også lese Kolosserne 3, vers 1-5 og vers 9-10:

Er dere da reist opp med Kristus, så søk det som er der oppe, hvor Kristus sitter ved Guds høyre hånd. La sinnet være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden. Dere er jo døde, og deres liv er skjult med Kristus i Gud. Men når Kristus, deres liv, åpenbarer seg, da skal også dere bli åpenbart i herlighet sammen med ham. La da det jordiske i dere dø […] For dere har kledd av dere det gamle mennesket og dets gjerninger og iført dere det nye, det som blir fornyet etter sin skapers bilde og lærer ham å kjenne.

Når vi innser at Jesus er Messias, Guds sønn, er omvendelse en naturlig reaksjon:

To eksempler fra Bibelen på dette er fra pinsedag, og i historien om Sakkeus.

På pinsedagen, da Peter sto fram og delte evangeliet, kan vi lese i Apostlenes gjerninger 2, vers 37 og 38, om at budskapet stakk dem som hørte på i hjertet. Og deres respons var: “Hva skal vi gjøre?”. Peters svar var:

Vend om og la dere døpe i Jesu Kristi navn, hver og en av dere, så dere kan få tilgivelse for syndene, og dere skal få Den hellige ånds gave.

I Lukas 19 fortelles historien om Sakkeus. Han var en toller, og som tollere flest stjal han fra dem han krevde toll fra. Da han møtte Jesus og tok imot frelsen, vendte han straks om fra denne måten å leve på. Sakkeus ville også gjøre opp for sin tidligere måte å leve på.

Som vi nevnte tidligere, så handler omvendelse om å føle anger og om å ta et oppgjør med den måten å tenke på, og at det her i stor grad innebærer en bevisst beslutning. I møte med Jesus får vi et nytt referansepunkt for rett og galt, og hovedfokuset vårt endrer seg fra å være “Hva er best for meg?” til å bli “Hva er det Gud vil ha?”. 

Å kjenne Jesus gjennom omvendelse innebærer en helt ny måte å leve på. I alle spørsmål og valg vi tar gjennom livet, blir de nå sett på fra et himmelsk perspektiv:

  • “Hva er det du, Gud, vil at jeg skal gjøre?”
  • “Er dette et godt jobbtilbud?”
  • “Er dette en god plass å bo?”
  • “Er denne forelskelsen verdt å satse på?”
  • “Er denne boka eller videoen noe jeg bør fylle meg med?”

Det å hver dag sortere ut det som dypest sett tilhører kategorien “døde gjerninger” er en livslang prosess, hvor vi er avhengig av å leve nært Gud i ydmykhet og forsoning.

Vi kan dermed si at et liv i omvendelse primært handler om å være død fra seg selv som kilde og drivkraft, og heller leve et liv der vi aktivt velger å ikle oss Kristus. Det er å ta imot Guds nåde til et nytt liv, og Gud er den som gir omvendelse (2 Tim 2,25). Ettersom vi blir mer og mer kjent med Jesus Kristus, blir alt annet mindre og mindre viktig i forhold til det å kjenne Han og gjøre Hans vilje.

TIL REFLEKSJON (ALENE eller i GRUPPER)

  • Hvordan vil det livet du lever nå, se ut om Jesus fikk bestemme?
  • Er det områder i livet ditt hvor Jesus ikke er Herre? Hvordan kan du i så fall gi de til Jesus?

Flere artikler om omvendelse fra døde gjerninger:

Seier over synd

Guds rike kommer med fred og forsoning

Lydighet: en sikker oppskrift på åndelig vekst