I dåpen blir vi forent med Han i Hans død og oppstandelse, og vi ikler oss Kristus. Opp av vannet stiger en ny skapning. Det er et nytt menneske i Kristus Jesus.
Dåpen i vann markerer et tydelig skille mellom det gamle livet og det nye i Kristus. Det handler om å begrave fortiden og reise seg opp til et nytt liv med en ny identitet i Gud. Men hva skjer egentlig i dåpen, og hvorfor er den så avgjørende for en kristen?
Dette er fjerde episode i serien vår om Grunnvollen.
Grunnvollen er et begrep vi blant annet møter i Hebreerbrevet kapittel 6. Der beskrives det å “legge grunnvollen med omvendelse fra døde gjerninger og tro på Gud, med undervisning om renselsesbad (eller dåper) og håndspåleggelse, om de dødes oppstandelse og om evig dom.” Denne serien utbroderer hva Bibelen underviser om disse elementene i grunnvollen.
Du finner de andre episodene her:
Dåpen i vann og Den hellige ånd
Gjennom å vende om fra det gamle livet og leve i tro til Gud, begir vi oss inn i et nytt liv. Jesus har gjort det mulig for oss å legge det gamle livet bak oss. Gjennom å bli døpt, kan vi sette et skille mellom det som har vært før, og det som er nå. Det er dette dåpen i vann og Den hellige ånd handler om.
Jesus knyttet omvendelse, tro, og dåp i vann og Ånd sammen. Dette er grunnleggende for de som vil følge Jesus, og det er egentlig noe man aldri blir ferdige med. Det er dette det handler om hele livet.
Teksten vi leste innledningsvis fra Hebreerne 6, bruker ordet “renselsesbad” på norsk. Fra gresk kan dette ordet oversettes med dåper, altså dåp i flertallsform.
Og det er to former for dåp som nevnes i Det nye testamentet. Det er dåp i vann, og dåp i Den hellige ånd.
Jesus sier i Matteus 28, 18-20:
Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.
I Markus 16,16 står det:
Den som tror og blir døpt, skal bli frelst. Men den som ikke tror, skal bli fordømt.
Og i Johannes 20,22 står det:
Ta imot Den hellige ånd.
I Apostlenes gjerninger, kapittel 1, vers 5, står det:
Dere skal om noen få dager bli døpt med Den hellige ånd.
Å bli døpt i vann og i Den hellige ånd er så elementært for kristne at Bibelen nærmest framstiller det sånn at det å bli en kristen er å bli døpt i vann og bli fylt av Den hellige ånd.
Begge disse tingene er avgjørende i vårt liv med Gud. Ifølge Det nye testamentet vil omvendelse og tro på Jesus Kristus føre til dåp i vann og en ny fylde av Den hellige ånd.
I Apostlenes gjerninger 2,41 står det:
De som tok imot budskapet hans, ble døpt.
Og i Apostlenes gjerninger 18,8 står det:
Mange andre i Korint som hørte ham, kom til tro og ble døpt.
I Apostlenes gjerninger 19,1-2 står det:
Der møtte han noen disipler og spurte dem: «Fikk dere Den hellige ånd da dere kom til tro?»
Videre, i vers 5-6, står det
Etter å ha hørt dette lot de seg døpe til Herren Jesu navn. Og da Paulus la hendene på dem, kom Den hellige ånd over dem. De talte i tunger, og de talte profetisk.
I denne og i den neste episoden skal vi se på hva Bibelen lærer oss om disse to viktige elementene, og først ser vi altså på dåp i vann.
Hva er dåp i vann?
Ordet “døpe” kommer av det norrøne ordet deypa, som betyr “å dyppe”. Det greske ordet baptizo (βαπτίζω), som blir oversatt døpe i våre bibler, betyr egentlig “duppe/dyppe/dykke under/ned i veske”.
Grekerne bruker ofte ordet når de snakker om å farge tøy, ved å dyppe det ned i fargebad. Tøyet ble sagt å være døpt når det var fullstendig fargelagt på grunn av at det hadde vært dykket under i vesken.
Det er stor enighet blant bibelforskerne om at dåp i Det nye testamentet ble gjort ved fullstendig neddykking i vann. Ingen steder i Det nye testamentet antydes det bare at en håndfull vann var tilstrekkelig, det var en praksis som kom senere i kirkehistorien. Det går imidlertid fram flere steder at mye vann var nødvendig for å foreta dåp.
I Johannes 3,23 står det:
Johannes døpte også, i Ainon ved Salim. For det var mye vann der, og folk kom dit og ble døpt.
Hvem kan så bli døpt?
Bibelen gir et veldig klart svar på dette:
Det er dem som vender om og vil følge Jesus Kristus som kan bli døpt. Alder eller kulturell bakgrunn betyr egentlig ingenting. Det eneste vilkåret for dåp som vi kan lese ut av NT, er en personlig tro og bekjennelse av Jesus Kristus som Herre.
I Apostlenes gjerninger kapittel 8, vers 36-38, leser vi en samtale mellom en etiopisk evnukk og embetsmann, og disippelen Filip.
Mens de kjørte langs veien, kom de til et sted hvor det var vann, og evnukken sa: «Se, her er vann. Hva er til hinder for at jeg blir døpt?» Filip svarte: «Hvis du tror av hele ditt hjerte, kan det skje.» Da sa han: «Jeg tror at Jesus Kristus er Guds Sønn.» Så lot han vognen stanse, og de steg ned i vannet, både Filip og evnukken, og Filip døpte ham.
Det er ingen steder i Bibelen hvor dåp av spedbarn omtales direkte. Det vi kan lese ut av eksemplene i Apostlenes Gjerninger, er at personlig tro alltid er knyttet til det å bli døpt. Det inkluderer de tilfellene hvor det står at “hele huset ble døpt”, eller hvor noen ble døpt med “alle sine”. De som ble døpt, hadde hørt evangeliet og kommet til tro. Dåpen er altså en stadfestelse av troen på Jesus.
Dåpen er en del av frelsen
Det første vi legger merke til med dåpen, er at Jesus knyttet det å ta imot frelse til det å bli døpt, da han sa at “den som tror og blir døpt, skal bli frelst” (Mark 16,16).
Apostlene gjør det samme i sin forkynnelse og undervisning: Da folk var blitt overbevist om synd gjennom Peters forkynnelse og Åndens virke på pinsedagen, og spurte hva de måtte gjøre for å bli frelst, var svaret helt enkelt at de måtte vende om og bli døpt til syndenes forlatelse og ta imot Den hellige ånds gave (Apg 2,38).
Dåpen var en del av frelsespakken. Den var ett av flere elementer i å ta imot frelse.
Apostelen Paulus bruker Israels utfrielse fra Egypt og vandring til det lovende land som et bilde på vår frelse: Det var lammets blod som gjorde at dødsengelen gikk dem forbi og ikke skadet dem. Blodet fridde dem fra slaveriet og forbannelsen i Egypt, på samme måte som Jesu blod setter oss fri fra syndens makt. Paulus sier videre at hele folket ble døpt til Moses i skyen og i havet, slik vi blir døpt til Kristus i vann og Ånd. Dåpen til Moses i Rødehavet frelste dem fra egypterne som forfulgte dem og ville føre dem tilbake til det gamle trellelivet (Se 1 Korinterbrev 10, 1-11).
Når vi blir dykket ned i vannet i Herrens navn, tar vi imot frelse fra verden og det gamle livet, ved å brenne broene, stenge dørene bak oss og begrave det gamle og bli reist opp av vannet til et nytt liv i Kristus Jesus.
Apostelen Peter bruker en annen hendelse i Bibelen for å illustrere det som skjer i dåpen. Han sier at det som skjedde da den gamle verden gikk under i syndeflodens vann, og bare de åtte menneskene som var i arken ble frelst, er et bilde på dåpen. De som var i arken ble frelst ved det dommens vann som de andre menneskene druknet i. Fordi de var i arken, ble de løftet opp av vannet og berget.
I dåpen blir vi som tar imot Jesus Kristus, dykket ned i vannet som frelser oss fra den dom som hviler over vårt gamle liv.
I arken “ble noen få mennesker, åtte i alt, frelst gjennom vann. Dette er et bilde på dåpen, som nå frelser også dere.” Dette står det i Første Peters brev 3,20-21.
Renset fra synden
Det andre vi skal legge merke til når vi ser på hva som skjer i dåpen, er at vi blir renset når vi i dåpen påkaller Herrens navn. Jesu Kristi blod renser deg fra all synd ved troen.
Når du straks blir døpt og påkaller Herrens navn, synliggjør og virkeliggjør du denne åndelige renselsen.
Før vi kom til tro på Jesus, levde vi et liv i skam og synd. Dåpen viser oss hvordan den indre urenheten blir vasket bort (se Første Korinterbrev 6,11; Hebreerne 10,22; Efeserne 5,25). I Apostlenes gjerninger 22,16 står det:
Så hvorfor nøler du nå? Kom og la deg døpe og få syndene vasket bort mens du påkaller hans navn’.
Et nytt liv
Det tredje vi slår fast om dåpen, er at dåpen er å legge det gamle livet bak seg og begynne på et nytt liv.
Dåpen blir framstilt som en begravelse hvor du identifiserer deg med Jesu død og oppstandelse. Du viser i dåpen at Jesu død er din død, og at du nå er ferdig med verden og det gamle livet. Ved å bli reist opp av vannet demonstrerer du hvordan du er oppreist med Kristus til å leve et nytt liv.
Synden og djevelen har ikke lenger noen rett på deg. Du er død og gravlagt, det gamle livet er borte, alt er blitt nytt.
I Romerbrevet 6,3-4 leser vi:
Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død? Vi ble begravet med ham da vi ble døpt med denne dåpen til døden. Og som Kristus ble reist opp fra de døde ved sin Fars herlighet, skal også vi vandre i et nytt liv.
Når vi begraver det gamle livet i dåpsvannet, kvitter vi oss med det for alltid. Men det skjer noe mer i dåpen. Vi blir oppreist av dåpsgraven til et helt nytt liv. Dette nye livet er mulig fordi vi gjennom dåpen blir gjort til ett med Jesus Kristus og får en helt ny identitet i Han.
En ny identitet
Dette er det fjerde vi legger merke til om dåpen: Den gir oss en ny identitet i Kristus. I dåpen identifiserer du deg fullt ut med Kristus og det han har gjort for deg. Det innebærer også at du ikler deg Kristus og finner ditt nye liv og din nye identitet i Han på en ny måte når du blir døpt.
Senere kan du se tilbake på det som skjedde og glede deg over at du er i Jesus Kristus, og hva Han er for deg.
I Galaterne 3,27 leser vi:
Alle dere som er døpt til Kristus, har kledd dere i Kristus.
En ny familie
Men dåpen er ikke bare å få en ny identitet i Kristus, gjennom dåpen identifiserer du deg også med Guds folk.
I Apostlenes gjerninger 2,40-41 leser vi:
Også med mange andre ord vitnet han for dem, og han formante dem: «La dere frelse fra denne vrangsnudde slekten.» De som tok imot budskapet hans, ble døpt, og den dagen ble det lagt til omkring tre tusen mennesker.
Ved omvendelse, tro og dåp, lar du deg frelse fra å leve som om Gud ikke finnes. Du blir frelst inn i en ny familie. Derfor innebærer alltid dåp å bli en del av et kristent fellesskap. Du blir lagt til en lokal menighet, som blir ditt åndelige hjem.
I Apostlenes gjerninger 2,47 leser vi:
Hver dag la Herren til nye som lot seg frelse.
Et livslangt disippelskap
Det sjette vi legger merke til ved dåpen, er at dåp er startpunktet på en livslang etterfølgelse av Jesus Kristus.
Jesus knyttet dåpen til det å bli en disippel, en lærling og etterfølger av han. Dåpen er det første skrittet som en Jesu disippel. Ved dåpen går du inn i et livslangt forhold til Jesus. Hvor du lever vendt mot Gud, daglig søker hans veier og gir dette livet videre til andre.
Når du blir døpt sier du deg villig til å lære og praktisere det Jesus har befalt. Samtidig stiller du deg under Jesu nåde, beskyttelse og velsignelse, han vil være med deg hver gang du tar nye skritt for å gjøre det han har sagt. I Matteus 28, 19-20, sier Jesus:
Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.
Lydighet til Jesus som Herre
Det siste vi skal nevne, er at dåpen er å vise lydighet mot Jesus som Herre.
Å bli en kristen er å vende om fra et selvsentrert liv hvor du velger å leve slik det passer deg selv best. Istedet vender du deg til troen på Jesus og tar imot Han som Herre og Frelser.
Det første Han ber deg om å gjøre for å vise din tro og lydighet, er å bli dykket under i vann og bli døpt i Hans navn. Dåpen er starten på disippellivet, det første praktiske uttrykket for at du er kommet til tro på Kristus.
Å være en ny skapning
Gjennom en ekte og oppriktig omvendelse og tro, bekreftet gjennom dåpen, skjer det en slags transformasjon ved Den hellige ånd i oss.
Guds ord sier at dersom noen er i Kristus Jesus, da blir vi nye skapninger: Det gamle er borte, alt har blitt nytt (2 Kor 5,17) Legg merke til at dette store mirakelet er knyttet til det å være i Kristus. Gjennom omvendelse snur vi oss bort fra synden og verden, og vender oss til Kristus.
Tro er å ta imot Han som vår frelser og Herre. I dåpen blir vi forent med Han i Hans død og oppstandelse, og vi ikler oss Kristus. Opp av vannet stiger en ny skapning. Det er et nytt menneske i Kristus Jesus, en ny borger av Guds rike.
Vi er alle kommet til denne verden på samme måte: Vi blir født! Den nye fødselen gir oss et nytt liv i en ny verden – Guds rike. Det nye livet er et evig liv med guddommelig natur.
Dette innebærer at vi får en helt ny start i en helt ny sammenheng: Vi blir nye mennesker i et nytt rike; Vi lever under et nytt styre under Jesu Kristi herredømme.
Vi mennesker kan gi hverandre en ny start i livet på ulike måter, sånn som Prøysen synger om blanke ark og fargestifter til. En forbryter som slipper ut av fengsel, får en ny sjanse.
Når Gud gir oss en ny start i livet, gjør han det i vårt indre:
Først transformerer han oss til nye mennesker i Kristus. Vi blir født på ny. Vi får et helt nytt liv inni oss. Vi får et nytt hjerte, en ny ånd, en ny natur.
Samtidig innlemmer han oss i sin familie, hvor vi får brødre og søstre vi kan leve disippellivet sammen med.
Gud tar seg av vår synd og skyld, fortiden vår stilles i et helt nytt lys. Vi får tilgivelse ved troen på Jesu Kristi død på Golgata. Jesus døde for våre synder. Han bar vår straff. Vi er frie.
Dåp i vann og dåp i Den hellige ånd er avgjørende for å legge av det gamle livet og bli ikledd og fylt av det nye livet.
TIL REFLEKSJON (ALENE eller i GRUPPER)
- Hva vil det si å begrave det gamle livet sitt, og bli reist opp til et nytt liv?
- Er det ting du gjerne kunne tenkt deg å begrave sammen med det gamle livet?
- Ønsker du å bli døpt, og kjenner du noen som kan hjelpe deg å få det til?
